Forbrukslån til egenkapital – hvordan komme inn på boligmarkedet

For unge førstegangskjøpere og andre som ikke har klart å spare opp egenkapital til kjøp av bolig, kan det virke uoverkommelig å komme inn på boligmarkedet. Bankene har også strammet inn på utlånsreglene etter nylig innførte regler fra myndighetene. Det finnes imidlertid en måte å utnytte forbrukslån til sin fordel for å komme inn på boligmarkedet. På nettsiden til Smartepenger kan man finne billigste forbrukslån.

Forbrukslån har vært under mye kritikk de siste årene, og ofte med rette. Høye renter bør som hovedregel unngås, og forbrukslån er kjent for å ha høye renter. Så lenge man er strukturert og vet om fallgruvene, behøver imidlertid ikke dette å være et problem. Det er nemlig stor forskjell på om man bruker pengene til kjøp av bolig eller til rent forbruk.

Krav til egenkapital ved kjøp av bolig – boliglånsforskriften

For å få lån til bolig hos bankene, kreves minimum 15 % egenkapital. Dette følger av boliglånsforskriften som ble fastsatt av finansdepartementet 19. juni 2018. Boliglånsforskriften ble innført fordi man så behovet for å dempe den enorme prisveksten som har vært i boligmarkedet de siste årene. Alle norske banker er pålagt å følge reglene i forskriften ved utlån av penger hvor det stiftes pant i bolig.

I tillegg til egenkapitalkravet stilles det også krav til betjeningsevne og gjeldsgrad. Bankene må gjøre kalkulasjoner på hvor mye låntaker kan betale. De må ta utgangspunkt i inntekt og beregne dette opp mot visse utgifter. Da vil de se på renter, avdrag på lån og utgifter til livsopphold som ikke er unormale. Dersom låntaker har over fem ganger årsinntekt i samlet gjeld, kan lån heller ikke innvilges.

Dilemmaet

Per og Kari er i slutten av 20-årene, og ønsker å skaffe seg bolig. De har sett på en fin leilighet med en prisantydning på 3 500 000 kroner. Begge har gode utdannelser og godt betalte jobber, men har dessverre ikke vært så flinke til å spare da de var yngre. For å kunne få innvilget lån trenger de en egenkapital på 525 000 kroner (15 % av 3 500 000).

Per og Kari har klart å sette av noe, men mangler fortsatt 200 000. Hvordan skal de oppfylle egenkapitalkravet? Med inntektene sine klarer de å sette av 8 000 per måned i sparing. Dvs. at det vil ta litt over to år å spare opp de resterende 200 000. I tillegg går de glipp av to år med potensiell vekst i boligprisene, og dermed risikerer de pengetap ved å vente.

Fordelene og fallgruvene

Fordelen ved å finansiere deler av egenkapitalen med forbrukslån, er at man får med seg flere år i boligmarkedet. Dette gir en potensielt stor gevinst i det lange løp. Man kan selvfølgelig ikke vite om boligprisene vil fortsette å stige, så dette er en risiko man må ta høyde for. I tillegg vil man kunne nyte bedre bokomfort enn om alternativet er å leie noe med lavere kvalitet.

Før man begir seg ut på denne måten å finansiere bolig på, er det imidlertid viktig å være klar over fallgruvene. Man bør ha gjort en grundig analyse av egen økonomi og regnet på hvor mye et forbrukslån vil koste, kontra hva man forventer i boligprisstigning i det området man planlegger å kjøpe boligen. Man må være helt sikker på at man klarer å betale tilbake pengene.

Flere forbehold og noen tips

Dersom man har en rotete økonomi med mye annen gjeld og lav inntekt, bør man ikke begi seg ut på en slik måte å finansiere boligdrømmen på. Forbrukslån har høy rente, og det er viktig at man er strukturert med økonomien slik at man kan betale tilbake lånet på kortest mulig tid. Dette går mye på hvilke vaner man har lagt seg til, samt hvilket forbruk man har ellers.

Dersom man er i tvil om en slik finansieringsmåte er gjennomførbar, kan man begynne med å «trimme» resten av økonomien sin først. Det gjelder å se på forbruket, sette opp budsjett og finne ut hvor det kan spares inn. Målet er å leve nøkternt, slik at man bruker pengene der det er mest lønnsomt – nemlig nedbetaling av det dyre forbrukslånet. Jo kortere tid man bruker på nedbetalingen, jo bedre er det.

Lag en plan for tilbakebetalingen

  • Forbrukslån
  • Boliglån
  • Studielån

Listen ovenfor angir rekkefølgen man bør prioritere ved nedbetaling av sine lån. Forbrukslån har som regel mye høyere rente enn boliglån og studielån. Derfor er det viktig at man prioriterer nedbetaling av forbrukslånet først. Man bør etterstrebe å leve sparsommelig, og bruke all overskuddslikviditet til å betale ned forbrukslånet de første årene. På denne måten unngår man å betale for mye renter over tid.

https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/lan-til-bolig-ikke-lyv-om-gjelden-din?publisherId=16866089&releaseId=17872077

https://byggebolig.no/dagligbank/hvilket-type-lan-bruker-dere-selv-til-oppussing